Sitatpunkt Hannah Arendt
Plassert i Kongsmarka, Svolvær i Lofoten, 2026
Forpliktelsene kan lett føre deg
til et punkt hvor du slutter å tenke
Skiltet med Hannah Arendt-sitatet er festet på en stein i et mykt myrlandskap i ly av lofotveggen.
Ei tid etterpå kom en benk på plass – vendt mot kveldssola over Småtindene, ja, kanskje som skapt for et sted du kan finne ro til å reflektere; noe vi kanskje gjør for lite av – om vi dveler litt ved sitatet på steinen.
I boka Hannah Arendt av Einar Øverenget, trekkes sitatet frem som anslag til kapittelet Tilbake til filosofien:
«Jeg tror at forpliktelsene lett kan føre deg til et punkt hvor du slutter å tenke.»
I nevnte kapittel skriver Øverenget blant annet dette om hvordan Arendt gir forskjellige karakteristikker av tenkningen:
«Den finner sted som en lydløs dialog det enkelte individ har med seg selv, den setter oss i stand til å forstå, og den lar oss se verden fra andre menneskers perspektiv. Alt dette kan tenkningen gjøre fordi den skaper en viss avstand til den virkeligheten mennesket befinner seg i. For det meste går vi så opp i våre gjøremål at vi ikke reflekterer nærmere over vårt virke i verden, men tenkningen lar oss tre ut av denne ‘fortapelsen’ i virkeligheten. Den setter oss i stand til å oppheve de umiddelbare situasjonenes kontinuerlige krav, til å avstå fra hele tiden å følge opp en nyttig handling med en annen, og på den måten etablerer tenkningen et rom hvor verden ikke slipper til.» (Hannah Arendt 2001 - s. 238- 239).
Hannah Arendt på den første kulturkritikerkongressen i München i 1958. Foto: Barbara Niggl Radloff / Wikimedia Commons
Hannah Arendt var en tysk filosof (Hannover, Tyskland 1906 – New York, USA 1975), og var ifølge snl.no (lest 25.09.2026) regnet som en av de viktigste politiske tenkerne på 1900 tallet.
Artikkelforfatter Vilde Lid Aavitsland skriver at «Arendt ble et internasjonalt kjent navn med utgivelsen av The Origins of Totalitarianism i 1951. Her analyserer hun nazismen og stalinismen og hevder at begge, til tross for store ideologiske forskjeller, i bunn og grunn var samme styresett: totalitarisme».
«Totalitarisme», skriver Aavitsland, «innebærer tilintetgjørelsen av politikk, noe som ifølge Arendt fremfor alt eksemplifiseres i nazismens og stalinismens bruk av konsentrasjonsleirer. Hun hevder videre at totalitarismens radikale ondskap er å gjøre mennesker overflødige som mennesker.»
Aavitsland minner samtidig om at Arendt ble en «høyst omdiskutert person med artikkelsamlingen Eichmann in Jerusalem fra 1963, hvor hun fulgte rettssaken mot Adolf Eichmann.» (…) Hun «ble beskyldt for å tone ned Eichmanns rolle i holocaust og hans personlige motiver (hun hevdet at han ikke var antisemitt), og for å gi det jødiske lederskapet delansvaret for holocaust.»
Kilder
Einar Øverenget: Hannah Arendt, Universitetsforlaget 2001. Ny utgave på Pangolin forlag i 2026.
Snl.no – lest 25.09.2026.