Når løgnen blir et våpen mot tillit

HUSFILOSOF
Philosophy Lofoten

“Sannhet er krigens første offer”. Sitatet tilskrives den antikke grekeren Aiskhylos, og viser til hvordan sannheten underslås i krigssituasjoner.

Det å kontrollere informasjon og kommunikasjon er avgjørende for å oppnå militære og politiske mål – og det er viktigere at budskapet tjener egne interesser enn at det er sant. Når budskapet blir et middel som skal tjene bestemte mål kommer sannhet langt ned på listen av viktige hensyn å ta. Om et usant budskap kan ha større og mer treffsikker virkning, må sannheten vike. Krigspropagandaen er derfor mer opptatt av å skape virkelighet, enn å beskrive den.

Løgnen kan opptre i mange former. Det kan handle om å underslå, manipulere eller forvrenge fakta – men også om direkte lyving. Det er imidlertid hele tiden snakk om bevisste handlinger, og når vi omtaler noe som løgn er dette avgjørende. Det er viktig å skille mellom løgn og andre former for uriktige utsagn, som feil eller misforståelser, der det ikke nødvendigvis er en intensjon om å bedra. En løgn forutsetter nemlig en bevissthet om at det som blir sagt, ikke er sant.

En person som lyver, tar ikke bare feil i en sak. Det er ikke kun snakk om en uriktig påstand eller feilaktig fremstilling av fakta. Den som lyver, vet at han lyver og har et mål med nettopp dette. Løgn er en form for kommunikasjon der sannheten blir forvrengt eller utelatt for å oppnå et bestemt mål. Det handler typisk om å få deg til å tro på noe som ikke stemmer for å oppnå et bestemt mål.

Men ikke alltid.

Filosofen Hannah Arendt utfordrer denne tanken på at det alltid handler om å få deg til å tro på noe som ikke stemmer. I stedet for å forsøke å overbevise deg om noe som ikke er sant, kan det være enda mer effektivt å få deg til å slutte å tro at det finnes noe som er sant:

Den konstante jugingen har ikke som mål å få folket til å tro på en løgn, men å sørge for at ingen lenger tror på noe. Et folk som ikke lenger kan skille mellom sannhet og løgn, kan heller ikke skille mellom rett og galt. Og et slikt folk, som er fratatt evnen til å tenke og bedømme, er, uten å vite det og ville det, fullstendig underlagt løgnens herredømme. Med et slikt folk kan man gjøre hva man vil.

Hannah Aarendt (1906 - 1975). Fotografert i 1933. (Wikimedia Commons).

Denne formen for lyving baner vei for en enda sterkere form for undertrykking enn det vi kjenner til fra klassiske autoritære regimer, nemlig totalitær kontroll. Mens den despotiske herskeren forsøkte å styre over sine undersåtter med beinharde maktmidler, velger den totalitære føreren å styre gjennom befolkningen – ved nettopp sette de ut av stand til overhodet å komme på å protestere.

Folk som mister all tillit slutter kanskje å tro på noe som helst, men av den grunn kan de også være villige til å gå med på hva som helst.