Sitatpunkt Sokrates
Plassert i Kongsmarka, Svolvær i Lofoten, 2025
Alt jeg vet
er at jeg intet vet
Skiltet er plassert ved skogsveien under Kongstindene i Svolvær. Foto: Billy Jacobsen.
Sokrates (469 fvt. – 399 fvt.) var fra Athen. «Han var en de viktigste filosofene i historien», fastslår Store Norske Leksikon.
I vitenskapen fins det bare én virkelig overtro: den at man tror at man vet mer enn man virkelig vet, skriver Vilhelm Schjelderup i boka Legekunsten på nye veier:
«Viktig er det derfor at vi minner oss selv om Sokrates’ berømte ord: Alt jeg vet er at jeg ingenting vet».
Forfatteren tar oss dermed til Sokrates forsvarstale i rettssaken mot ham i Athen – der de nevnte berømmelige ordene omtrentlig falt. Sokrates hadde en gang hørt at orakelet i Delfi mente at Sokrates var den klokeste i hele Hellas. Mens han sjøl betraktet seg som enormt uvitende. Samtidig hadde Sokrates så stor respekt for orakelet, at han måtte ta påstanden alvorlig.
For å motbevise orakelets påstand måtte han derfor finne et menneske som visste mer enn ham selv, skriver Schjelderup:
«Dette skulle bli grunnlaget for hele hans virke. Men hos alle mennesker han spurte ut, møtte han bare den samme bunnløse uvitenhet. Men til forskjell fra ham selv, var de fleste av alle menneskene han møtte, ikke klar over sin egen uvitenhet.»
Statue av Sokrates ved Akademiet i Athen. Verk av Leonidas Drosis (d. 1880). Kilde: Wiki Commons.
Sokrates var anklaget for å ikke tro på byens guder og innføre sine egne guder, og for å ha fordervet ungdommen, ifølge snl.no:
«Det er sannsynlig at Sokrates hadde en stor påvirkning på unge menn som lot seg imponere av hans evne til å sette påståtte autoriteter til veggs. (…) Sokrates fremsto ifølge kildene (Platon og Xenofon) som svært arrogant i rettssaken, noe som brøt med kutymen for en anklaget og som nok bidro til at han ble dømt til døden.»
Men juryen, bestående av 500 mann, var splittet i skyldspørsmålet. 280 mente han var skyldig, 220 stemte for frifinnelse.
I sin forsvarstale i retten, som ble fulgt av og nedtegnet av Sokrates berømte elev, Platon (Athen 428 fvt. – 247 fvt.), sa Sokrates blant annet dette:
«Unge menn fra de rikere klasser som ikke har mye å gjøre, kommer til meg av egen fri vilje. De liker å høre hvordan folk som gjør seg til, blir eksaminert, og de etterligner meg ofte ved å eksaminere andre. Snart oppdager de at det er mange mennesker som tror at de vet noe, men egentlig vet lite eller ingenting. Og i stedet for å bli sinte på seg selv, blir de som eksamineres av de unge, sinte på meg: Denne forbannede Sokrates, sier de, denne skurken som forleder ungdommen! Og hvis noen spør dem: ‘Hvordan det? Hva er det for noe galt han gjør eller lærer bort?’, så vet de ikke og kan ikke si det.»
Eksaminert? Sokrates spurte. Folk han møtte. På torv i Athen. Også mektige menn. Hva er lykke? Hva er viten? Hva er godhet? Hva er sannhet? Hva er rettferdighet? Til sist ble det utålelig.
Sokrates far skal ha vært steinhogger (et yrke filosofen videreførte), moren var jordmor. Sokrates var gift med Xantippe og fikk tre sønner med henne.
Kilder
Snl.no – lest november 2025.
Vilhelm Schjelderup: Legekunsten på nye veier (Cappelens Forlag AS 1974).