Sitatpunkt Heidegger
Plassert i Kongsmarka, Svolvær i Lofoten, 2024
Hvorfor finnes det
overhodet noe
og ikke snarere intet?
Sitat av Martin Heidegger i Filosofilandskap Lofoten. Foto: Billy Jacobsen.
Martin Heidegger var en tysk filosof, født i Messkirch i Sigmaringen 1889, død i Freiburg 1976.
Sitatet av Heidegger ovenfor, trekkes ofte inn i drøftinger som tangerer filosofi og religiøse eller teologiske spørsmål.
Mye tyder på at han første gang fremla og problematiserte spørsmålet overfor studentene sine ved universitetet i Freiburg. I boka Moderne filosofer, skriver forfatteren og filosofen Arne Næss at Heidegger sommersemesteret 1935 lenge dvelte ved spørsmålet da han førte studentene inn i metafysikken, særlig siste del av det: «…og ikke snarere intet?». Næss siterer i sammenhengen Heidegger sjøl slik om det:
«Den for hvem bibelen er guddommelig åpenbaring og sannhet, har allerede før spørren svart på spørsmålet ‘Hvorfor er det overhode værende og ikke snarere Intet’: de værende ting, forsåvidt det ikke dreier seg om Gud selv, er skapt av denne. Gud selv ‘er’ som den uskapte skaper. Den som står på en slik troens grunn kan nok på sett og vis fullbyrde spørringen av vårt spørsmål, men han kan ikke spørre egentlig uten å oppgi seg som troende – ».
Martin Heidegger fremla spørsmålet «Hvorfor finnes det overhodet noe og snarere intet?» da han førte studentene sine inn i metafysikken. Kilde: Wiki Commons.
I boka Noe å tro på: en filosofs tanker om tro i vår tid, tar forfatteren Henrik Syse blant annet for seg religiøse intellektuelles utfordringer når det kommer til spørsmålene som stilles når man snakker om religiøs tro:
«Religiøsitet rører ved det dypeste og viktigste i mennesket: dets evne til å sette sitt liv i en større sammenheng», skriver han. «Religiøsitet (…) er et uttrykk for menneskets søken etter en dypere innsikt i de store mysteriene som ligger til grunn for hele tilværelsen. Hvorfor finnes vi? Hvorfor finnes det noe i det hele tatt, og ikke snarere ingenting?» spør Syse. Men uten da å kreditere opphavspersonen, noe som i tilfellet dette sitatet ser ut til å være regelen mer enn unntaket.
Den stadige bruken av sitatet vitner uansett om slitestyrke, vedvarende relevans og egnethet til fordypelse.
Ifølge snl.no skrev Martin Heidegger en rekke verk og holdt mange foredrag som har status som klassiske tekster i filosofihistorien; videre at han har «hatt en stor og mangfoldig innflytelse på mange av etterkrigstidens mest berømte filosofer».
Men Heidegger støttet nazismen fra tidlig på 1930-tallet – noe som også gjør ham til en kontroversiell skikkelse i filosofihistorien.
Under prosessen med «avnazifiseringen» etter andre verdenskrig, fikk Heidegger i 1946 forbud mot å undervise ved universitetet i Freiburg, men dette forbudet opphørte da han i 1951 ble pensjonert, ifølge snl.no.
Kilder
Arne Næss: Moderne filosofer. Almqvist & Wiksell. 1965. Side 169-170. (Sitatet av Heidegger henvises der i note til «Einführung in die Metaphysik»).
Henrik Syse: Noe å tro på: en filosofs tanker om tro i vår tid. Cappelen Damm. 2011. Side 30.
NRK P2 – Studio 2. 28/3 2017.
Henrik Holm: Martin Heidegger. Snl.no (lest august 2025).
Anbefalt om temaet Heidegger//nazismen:
Bernt Hagtvet: Ideologiens århundre. Dreyers Forlag. 2012.