Sitatpunkt Kant

Plassert i Kongsmarka, Svolvær i Lofoten, 2024

To ting fyller mitt sinn
med stadig større undring og ærefrykt
jo oftere jeg tenker over dem:
Stjernehimmelen over meg
og den moralske lov inni meg

SITAT av Immanuel Kant i Filosofilandskap Lofoten. Foto: Billy Jacobsen.

Immanuel Kant var en tysk filosof, født 22. april 1724 i Königsberg (nåværende Kaliningrad i Russland, den gang i fyrstedømmet Preussen). Han døde samme sted i 1804.

Som ofte med gamle sitater, justeres disse gjennom utallige gjengivelser og oversettelser i århundrenes løp, iblant fordi et uttrykk over en tidsepoke får en annen vanlig bruk, at det får en annen nyanse og presisjon.

Ifølge boka Berømte sitater står det i sitatet ovenfor (i Kants verk Kritik der reinen Vernünft, 1800): «…Bewunderung und Ehrfurcht…» – altså «beundring», ikke «undring». Det er ikke godt å si hva som har blitt vanligst. I mange sammenhenger er begge varianter simpelt kuttet ut, slik at det bare blir «…med stadig større ærefrykt…».

IMMANUEL Kant mente at mennesket må kunne handle uten å være overstyrte av politiske eller religiøse lover. Maleri av Johann Christoph Frisch. Kilde: Wikimedia Commons.

Det er uansett lett å nikke forstående til sitatet ovenfor – sånn umiddelbart; at dette saktens er noe som kunne falt oss sjøl inn å tenke – når vi har stått i bakoverbue skuende mot Andromedatåken og pustet frostrøyk, og følt på hvor ufattelig små vi er. Men da på villspor. For det er ikke kontrasten, men moralens betydning Kant vil fremheve ved å sammenstille moralen, enn si «den moralske lov», med selve universet.

Kant understreker med utsagnet hvilken sentral «betydning moralen har for hans totalinnstilling til livet», mener Arnulf Strømme, forfatter av boka Åndslivet på 1700-tallet.

Ifølge snl.no mener Kant «at ideen om det moralsk rette, morallova, er en kunnskap som er lagt ned i oss a prio (kunnskap eller påstand som ikke trenger begrunnelse, red. anm.):

«Gjennom si lange historiske utvikling har menneskeslekta fått ei innebygd kjensle for kva som er gode handlingar. Difor er morallova felles for alle, difor er ho absolutt, og difor ligg det moralske ansvaret hos den enkelte. For å kunne følgje den indre morallova må individet vere fritt til å handle uten å verte overstyrt av politiske eller religiøse lover. I tillegg må ein gjere det gode av dei rette grunnane. Utsikter til godt samvit, eiga lukke eller sosial anerkjenning duger ikkje».

Kilder

Arnulf Strømme: Åndslivet på 1700-tallet. Fabritus og Sønner Forlag (1950)
Marit Dalen, Lars Fredrik Händler Svendsen: Immanuel kant. Snl.no (lest august
2025).
Per Saugstad: Berømte sitater. J. W. Eides Forlag. 1948.